En skole med fokus på inkludering.

Hordaland Fylkeskommune satser på å gjøre noe med det store frafallet av elever i videregående utdanning. På landsbasis slutter ca. 20% av elevene uten å fullføre sin skolegang. Det antas at frafallet er enda større blant minoritetsspråklige elever. Gjennom prosjektet ”Flere Flerspråklige Fullfører” har Hordaland Fylkeskommune med støtte fra Utdanningsdirektoratet valgt å fokusere også på den gruppen elever som kanskje er mest utsatt.

Som et forarbeid til dette prosjektet, gjennomførte vi en elevundersøkelse denne våren ved 7 av fylkets videregående skoler. 65 ikke-vestlige minoritetsspråklige elever ble intervjuet. Ved å svare på 30 spørsmål fikk elevene komme til orde om trivsel, undervisning og faglige utfordringer. Elevundersøkelsen er gjort for at elevene selv skal slippe til med synspunkter om hva som kan gjøres for å bedre skolehverdagen. Målet for det videre arbeid er å identifisere tiltak som kan gjøre mulighetene større for at flest mulig minoritetsspråklige elever skal fullføre sin videregående utdanning. Bergen Kommune, Fjell Kommune og Kvam Kommune er fokusområder i prosjektet. Styringsgruppe og referansegruppe består av representanter for Bergen Kommune, Fjell Kommune og ansatte ved noen videregående skoler, Fylkesmannen i Hordaland og Hordaland Fylkeskommune. Rapport legges fram ved årsslutt, med funn og anbefalinger om videre arbeid for å begrense frafallet.

Dette viser elevundersøkelsen:

To av tre elever har sjelden eller aldri kontakt med ”norske” ungdommer i fritiden
97% av de minoritetsspråklige elevene sier de trives i skolen, noe som burde være et godt utgangspunkt for at flere skal fullføre.
20% sa likevel de hadde tenkt å slutte på skolen
26% av elevene føler lærerne ikke kjenner deres bakgrunn godt nok eller tar hensyn til dette
75% av elevene kan tenke seg en voksen støtteperson til hjelp med skolearbeidet og andre utfordringer i hverdagen
De fleste elevene hevder at det stilles samme krav til dem som til etnisk norske elever, uten den tilpasning man har rett til

Elevene fikk også mulighet til å svare på hvordan de mente skolen kunne bli bedre for dem. Her er noen av svarene:
Mer kontakt med etnisk norske elever
Mindre hjemmearbeid, mer leksearbeid på skolen
Ekstrahjelp
At lærerne kjente bedre deres bakgrunn
Snakke mer norsk
Føle mer respekt
At andre ikke dømmer så fort
Kortere skolevei
Flere ”innvandrere” i klassen
En god integrering kan være nøkkelen til at flere fullfører

Undersøkelsen bekrefter at utfordringene som er skissert i Stortingsmelding 49 - ”Mangfold, inkludering og deltagelse” er høyst aktuelle for skolene og for de minoritetsspråklige elever.

”Strategiplan om likeverdig utdanning i praksis for 2004-2009”, utarbeidet av Utdannings- og Forskningsdepartementet, slår fast at skolen er og skal være en flerkulturell arena; ”Departementet mener en flerkulturell skole er kjennetegnet ved et personale som ser det kulturelle og språklige mangfoldet blant elever, foreldre og lærere som normaltilstand og bygger på dette i sin skoleutvikling”.

Skolene kan ikke makte denne jobben alene. Undersøkelsen vår viser av svært få elever har kontakt med etnisk norske elever i fritiden. Nesten 1/3 av de spurte svarer at alle deres venner er av utenlandsk opprinnelse.
Hvis man snakker et annet morsmål enn norsk i hjemmet og ellers på fritiden, er det faktisk kun i skolesituasjonen man får praktisert norsk. Gode norskferdigheter er en av de viktigste forutsetninger for en god integrering.

Mange etnisk norske elever er redde for å ta kontakt med ”innvandrerungdom”. Medias negative fokus på asylsøkere og muslimer, som ofte fremstilles som kriminelle - og til og med som tikkende bomber, skaper fordommer og medvirker til å skape økt fremmedfrykt.

Som denne undersøkelsen viser er det liten samhandling mellom etnisk norske ungdommer og ikke-vestlige minoritetsspråklige ungdommer. Vi må seriøst vurdere hva mer som kan gjøres på dette feltet både av skolene, kommunene, integreringsmyndighetene, av de frivillige organisasjonene, av de etnisk norske ungdommer og av de minoritetsspråklige ungdommer selv. Uten tiltak og handling for holdningsskapende arbeid og et bevisst fokus på utfordringene kan vi oppleve utvikling av et parallell-samfunn som senere kan føre til såkalt ”franske tilstander”.

Her har vi alle en utfordring – også skolene. Mulighetene for samspill og inkludering på tvers av kulturelle, etniske og religiøse forskjeller vil være større hvis skolene fokuserte mer på de ressursene minoritetsspråklige elever har, istedenfor det problemstempel mange minoritetsspråklige opplever i skolen.

Det er et ubestridt faktum at Norge er et flerkulturelt samfunn. For voksne, etnisk norske innbyggere med en mono-kulturell tankegang og oppvekst kan veien fram virke lang og vanskelig til en hverdag der det flerkulturelle blir en del av vår ryggmargsrefleks. Migrasjon preger den globale utvikling, og innvandring er og vil alltid være en del av det norske. Vi må innse at dette ikke er mulig å velge bort. Det er opp til oss å bidra til at hverdagen blir bedre for alle.

Skolene kan og bør fungere som en flerkulturell arena, der den somaliske, iranske, tsjetsjenske og norske eleven blir likeverdige og kan bidra med positiv læring til hverandre. Undervisningsmaterialet som benyttes i videregående skoler bør gjennomgås, oppdateres og tilpasses det flerkulturelle samfunnet vi lever i. Dette vil også gi lærerne større muligheter til å inkludere disse tema i undervisningen.
Vi må innarbeide en bevissthet om bruken av pronomenformer som ”vi og de”, ”oss og dem” i vår omtale av elever med ulik bakgrunn. Dette vil også ha en inkluderende effekt.

Skolene har ansvar for elevenes faglige læring og for de resultater man oppnår etter endt skoleår. For å nå dette, bør det fra skolens side fokuseres enda mer på elevenes sosiale tilpasning. Her ligger en utfordring for skolen. De fleste etnisk norske elever har opparbeidet et sosialt nettverk gjennom 10-13 års skolegang i trygge oppvekstvilkår. Barn og unge som er blitt tatt med på flyttelasset til sitt nye land, har på en ofte brutal måte blitt skilt fra de venner og det nettverk de har opparbeidet seg. Det stilles store krav til både skolene, med-elevene og etnisk norske foreldre hvis minoritetsspråklige elever skal føle seg verdsatt, inkludert og reelt oppnå innflytelse i det nye og ukjente miljø man ofte ufrivillig har havnet i. Tenk hvilke kunnskaper om språk, samfunn og religion de minoritetsspråklige elevene har med seg. Bruker vi denne kunnskapen?

Skolestart – ny elev i nytt miljø

Startsamtale ved skolestart er innført i den videregående skole og er blitt et viktig element for at lærerne skal bli kjent med sine nye elever. Allerede da kan man fange opp informasjon om elevene for å gjøre skoleåret best mulig.
Mange skoler har innført begrepet ”aktiv skolestart”. Dette innebærer at man skal fokusere på den sosiale tilpasningen i tillegg til en bevisstgjøring av det arbeid som forventes av elever i den videregående skole. Dessverre opplevde vi i arbeidet med undersøkelsen at ikke alle skoler tolker dette på den måte vi beskriver.
”Elevene skal se at nå er det alvor – rett på sak”, som en rådgiver sa.

Etter intervju med de 65 minoritetsspråklige elevene om både undervisning og trivsel, er vårt inntrykk at starten, følelsen av ivaretakelse de første skoledagene i en ny klasse med ukjente medelever kan være svært avgjørende for om eleven fortsetter ved skolen.

Det er ikke uten grunn at stadig flere høyskoler og universiteter bruker den første uken av skoleåret til sosialt samvær med fadderordning der eldre elever blir involvert. Tilrettelegging av dette starter om våren i god tid før skolestart. Vi vet at enkelte videregående skoler har gode opplegg for skolestart med fokus på sosial tilpasning. Dette har gitt svært gode resultater. En vil dermed gjøre det lettere for minoritetsspråklige elever å knytte kontakter med andre elever. Kanskje vi burde innføre fadderordning også i de videregående skoler – i samarbeid med elevrådet? Godt skoleår.