Er du talsmann for alle Abid Raja?

Publisert i BT 22.10.08 - skrevet av Petter de Presno Borthen

Abid Raja, advokat, nemndleder og venstrepolitiker, har gitt ut boken ”Talsmann” – et sterkt, modig og viktig bidrag i integreringsdebatten. Han gir oss et troverdig innblikk i pakistanske tradisjoner og beretter levende om hvordan det er å vokse opp som barn av innvandrerforeldre i Norge. Raja beskriver noen av de mange dilemma man blir stilt overfor som hjemmehørende i to kulturer.

Et av de mange interessante tema som blir berørt i boken, er diskusjonen om norsk som andrespråk (NOA) i skolene. Tidligere kunne elever med et annet morsmål følge læreplan i norsk for språklige minoriteter og avlegge eksamen med resultat ført i vitnemålet. Abid Raja kaller denne ordningen for den ”simplere” innføringsnorsken for fremmedspråklige som mange minoritetsbarn helt feilaktig ble undervist i. Han mener man kunne bli forledet til å tro at NOA var et bedre undervisningstilbud, og sier videre: I praksis ble minoritetselevene dyttet unna slik at de ikke var i veien for de etnisk norske. Skam dere for det, politikere og skolevesen!

Her mener jeg Abid Raja gjør en alvorlig feil som talsmann og politiker. Ordningen med norsk som andrespråk - skulle revideres. Ordningen var ute på høring i faginstanser og blant innvandrerorganisasjoner. Mange ropte høyt om diskriminering av innvandrerbarn. Forslaget endte i et vedtak om ny læreplan for språklige minoriteter som fratok disse elevene retten til eksamen i faget. Ordningen ble innført sist skoleår og er nå en ordning som tvinger alle minoritetsspråklige elever inn i den vanlige læreplan i norsk, dersom man vil ha eksamen i faget. Det må elevene ha for å få et fullverdig vitnemål.

Det Abid Raja og andre engasjerte mennesker med innvandrerbakgrunn overså i diskusjonen, er det faktum at 75% av elevene som er registrert med et annet morsmål enn norsk i videregående skole er førstegenerasjons innvandrerbarn - i følge siste tilgjengelige rapport fra Statistisk Sentralbyrå. I Hordaland er 83% av elevene førstegenerasjons innvandrere uten norsk bakgrunn, mens tilsvarende tall for eksempel for Nordland er 97,5%. Mange av disse elevene har naturligvis kort botid i Norge, og vil dermed ha store problemer med å følge og fullføre en vanlig norsk læreplan for faget. Jeg er redd for at frafallet – det vil si strykprosenten – kan bli enda større i videregående skole hvis man ikke innser at ordningen må tilrettelegges også for elever med kort botid og dermed svakere norskkunnskaper enn sine medelever.

Jeg forstår Abid Rajas bekymring for de norskfødte skolebarna som tidligere måtte følge undervisningen etter NOA-ordningen, men er skuffet når han, og ikke minst den rød-grønne regjering som står bak den nye læreplanen, kan glemme de elevene som kommer til Norge i skolealder enten det er som flyktning eller i forbindelse med familie- og arbeidsinnvandring. Her burde dere kjempet for en tilpasning som sikrer alle like muligheter.

De senere år har mange innvandrertalsmenn gjort en viktig jobb ved å sette søkelys på aktuelle innvandringspolitiske tema. Men dere må ikke glemme at de fleste innvandrere er ny i Norge. Hvem skal tale deres sak?

Arbeidsinnvandringens etiske dilemma: skal arbeidsgivere få innføre svingdørspolitikk?

Kronikk publisert i Bergens Tidende

81 800 oppholdstillatelser ble gitt - bare 3200 til flyktninger og asylsøkere

Innvandringsdebatten er igjen et hett tema i våre medier. Det er bra – hvis bare debatten holdes på et saklig nivå der man utviser respekt for de menneskene som av ulike grunner har opphold i vårt land.
Skal debatten bli nyttig er det nødvendig å minne om noen fakta om det som i et samlebegrep kalles innvandring. Mange tenker at innvandrere hovedsaklig er flyktninger og asylsøkere fra ikke-vestlige land. Fakta viser noe ganske annet.

Den sist tilgjengelige årsrapport ”Tall og fakta” fra UDI om dette viser at det i 2006 ble gitt 81.800 oppholdstillatelser med ulike begrunnelser.

Tillatelsene fordelte seg slik:
• 54 400 oppholdstillatelser ble gitt fordi søker skulle arbeide i Norge.
• 14 000 oppholdstillatelser ble gitt fordi søker skulle stifte familie i Norge eller gjenforenes med et familiemedlem.
• 10 200 oppholdstillatelser ble gitt fordi søker skulle skaffe seg en utdanning.
• 2 200 oppholdstillatelser ble gitt etter søknad om asyl.
• 1 000 oppholdstillatelser ble gitt til overføringsflyktninger fra FN-leire.

Av de 14 000 såkalt familiegjenforeninger, var det bare 2800 personer som ble gjenforent med en som selv fikk opphold av fluktgrunner. Resten er gjenforeninger til allerede bosatte arbeidere fra EØS-land og til ekteskap inngått med norske borgere.

Bergens Tidende har den siste uken viet stor plass til temaet innvandring i sine spalter. Det er en viktig og nødvendig debatt som reises både av Abdelmajid Jerad i Aps bystyregruppe i BT 19.februar, av Medar Kalisa som selv er overføringsflyktning fra Rwanda i BT 20.februar og av BT på lederplass 21.februar.

Abdelmajid Jerad er svært misfornøyd med sitt eget partis innvandringspolitikk. ”Politikken som føres er meget hard og til tider umoralsk”, sier Abdelmajid til BT. Det er bra at denne debatten reises. Det er for eksempel vanskelig å forstå at den rwandiske moren med 2 barn og 3,5 års botid i Kaupanger uten varsel blir sendt ut av landet. Hva med å bruke Barnekonvensjonen som skal gi barn en oppvekst til deres eget beste? Selv om det er Utlendingsnemnda som gjør vedtakene i enkeltsaker, er det politikerne i vår styrende regjering som er ansvarlig for at regelverket følges. For utenforstående virker blant annet denne saken rå, umenneskelig og slett ikke til barnas beste. Der er vi enige.

Verre blir det å forstå forslaget om folkeavstemning om innvandring som lanseres av Medar Kalisa. Hva skal vi egentlig stemme over?
Vi er heldigvis bundet av internasjonale avtaler som gir ethvert menneske rett til å søke om beskyttelse i vårt land.
Vi er bundet av avtaler gjennom FN som forplikter oss til å ta imot et visst antall overføringsflyktninger hvert år. Regjeringen bestemmer hvert år hvor stor kvoten skal være. I Soria-Moria erklæringen vedtok de tre partiene at kvoten igjen skal økes til det den var noen år tilbake. For 2008 er kvoten likevel bare satt til 1200 flyktninger.

Vi er videre bundet av vår avtale gjennom EØS-samarbeidet, der alle borgere i EU-land fritt kan arbeide i Norge. Skal vi stemme over vårt medlemskap i EØS eller i FN?

Medar Kalisa har en viktig hensikt med sitt utspill – slik jeg ser det. Han vil skape debatt. I denne debatten er det nødvendig å holde begrepene fra hverandre.
La oss få en debatt om temaet innvandring. La oss få en debatt om etikk og moral i innvandringsdebatten.
Mitt mål vil være at alle skal føle seg velkommen i Norge og bli behandlet med respekt - om det er en høyt utdannet ekspert, en flyktning uten formell utdanning, en håndverker fra Europa eller en politisk flyktning fra et ikke-vestlig land. Skal dette målet nås må politikerne tenke langsiktig. Mange EØS-borgere henter i dag sine
ektefeller og barn til Norge. Hva skjer med dem hvis arbeidsmarkedet blir strammere? NHO har kritisert regjeringens politikk for arbeidsinnvandring. De ønsker en svingdørsløsning som betyr at de sendes ut den dagen vi ikke har bruk for dem lenger. Hvor er moralen?

La Mangfoldsåret 2008 bli starten på en god debatt der innvandrere, etterkommere, flyktninger og etniske nordmenn sammen med politikerne kan videreutvikle et flerkulturelt samfunn basert på medmenneskelighet, toleranse og respekt for hverandres tro og meninger.

140 flerspråklege ungdomsskoleelevar og foreldre på info-møte

Det summa med framande lyder og fonemar på 26 små og store språk i kantina då Opplæringsavdelinga heldt infomøte om inntaket for dei minoritetsspråklege. Det høyrdest gresk ut, men det var inga babelsk forvirring å spore då utdanningsdirektør Svein-Erik Fjeld ynskte vel møtt og lukke til med et spanande val for dei mange frammøtte. Så mange var dei i år at arrangementet gjekk føre seg over to dagar.

Gullet kom hem på flerkulturell konferanse i Hordaland

http://www.hordaland.no/templates/page.aspx?id=8504

Hordaland fylkeskommune, i regi av Hordalandsmodellen og samarbeidspartnarar, har gjennomført den sjette konferansen Vestlandet – eit fleirkulturelt samfunn på Hotel Norge, Bergen 8. og 9. november. Nesten 200 deltakere fulgte 2 dagers konferansen, derav 30 elever fra de videregående skoler i Hordaland. Tema for årets konferanse var ungdom og gode rollemodellar.

SISTE: 16 år gamle Roya, elev i videregående, asylsøker fra Iran, deltok i paneldebatten på konferansen og fortalte forsmlingen om sine mer enn 6 tøffe år i mottak uten opphold. Torsdag 15.11 fikk hun og familien omsider oppholdstillatelse i Norge. Vi gratulerer!!

Ny faktaside om integrering, inkludering og mangfold

Les her: http://www.flerkulturell.com/

Flere Flerspråklige Fullfører!

Rapport etter prosjektarbeidet "Flere Flerspråklige Fullfører"

Hordaland Fylkeskommune satser mot frafall.

Les rapporten her om funn og forslag til tiltak ved å klikke på overskriften.

I forbindelse med prosjektet, ble det foretatt en elevundersøkelse med 65 minoritetsspråklige elever i Hordaland. Den kan lastes ned her: http://www.hordaland.no/upload/Rapport%20Elevundersøkelsen%20mai%202006.pdf

Few norvegian friends: read in english from Aftenposten: http://www.aftenposten.no/english/local/article1373551.ece